Statsbudsjett 2025: - Verdens fattigste er taperne

- Regjeringen bruker mer penger, men ikke til verdens fattigste. Vi er skuffet over at regjeringen i enda et budsjettfremlegg ikke innfrir sitt eget løfte om å bruke 1 prosent av nasjonalinntektene på bistand. Verden står i flammer. Nå mer enn noensinne er det avgjørende å satse på langsiktighet, håndtering av kriser og fredsbygging, sier Høybråten om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.  

Statsbudsjettet som ble lagt frem 7. oktober 2024, viser at det mangler 4,6 milliarder for å oppnå en prosent av statsbudsjettet til bistand.    

- Kirkens Nødhjelp har lenge uttrykt bekymring om at verdens fattigste år etter år nedprioriteres i det norske bistandsbudsjettet. Budsjettet regjeringen legger frem i dag bekrefter denne bekymringen. Verdens fattigste får en stadig mindre andel av norsk bistand, sier Høybråten.     

Under denne regjeringen har midler til Afrika blitt kuttet med 774 millioner. I tillegg har støtten til utdanning blitt halvert og andelen til helse er drastisk redusert siden før pandemien. Vi er også overrasket over kutt i støtten til sivilsamfunn.  

- Ambisjonene fra Hurdalsplattformen med kraftigere internasjonalt helsesamarbeid og styrket global helseberedskap følges ikke opp gjennom bevilgningene til global helse i statsbudsjettet for 2025, der regjeringen kutter 102,9 millioner i helsebistanden sammenlignet med saldert budsjett for 2024. 

- Solidariteten med Ukraina og Midtøsten i dette budsjettet er viktig og riktig, men regningen må ikke sendes til verdens aller fattigste, sier Høybråten. 

Bistandsmidler til flyktninger i Norge 

I tillegg brukes over fire milliarder kroner av bistandsbudsjettet i Norge til mottak av flyktninger her i landet.  

- Dette er penger som ikke bør tas fra bistanden til verdens fattigste, sier Høybråten. 

- Norge burde ha rikelig med økonomisk handlingsrom til å ta disse utgiftene over andre budsjetter.  

Regjeringen har gitt opp egne klimamål 

- Regjeringen har totalt gitt opp målet sitt om å kutte 50-55 av de norske utslippene innen 2030.  Nå planlegges det for å kjøpe kvoter for å nå målet. Det er ikke bare dyrt, men også veldig synd for den grønne omstillingen i Norge, sier Høybråten. 

- Hver eneste dag ser vi hvordan klimakrisen fører til enorme ødeleggelser i landene vi jobber i. Hetebølgene kommer oftere, flommene blir større og tørkeperiodene lengre. Økonomer har regnet seg fram til at Norges rettferdige andel av den globale klimaregninga, er på 67 milliarder kroner årlig i internasjonal støtte. Regjeringen viser i dette statsbudsjettet at de fortsatt ikke tar dette ansvaret på alvor, sier Dagfinn Høybråten.  

-  Det er gledelig at regjeringen setter av mer penger til klimatilpasning med fokus på småbønder i Afrika. Samtidig er det enormt viktig at klimafinansieringen ikke går på bekostning av humanitær bistand og innsats for å bekjempe fattigdom. Nå legger vi i tillegg opp til å sende klimaregningen deres vei, ved å ta penger til klima fra bistandspotten. Det er grovt urettferdig. Vi må betale klimaregningen vår selv og finansiere dette utenfor bistandsbudsjettet, sier Høybråten. 

Den grønne garantiordningen for fornybare investeringer kommer inn igjen på budsjettet, etter å ha blitt utsatt i et år. En rask opptrapping av fornybare investeringer i utviklingsland er en forutsetning for å nå de globale klimamålene, og garantiordningen et viktig initiativ som bidrar inn mot dette.  

- Men regjeringen legger opp til at maksimalt 30 prosent av pengene skal gå til utviklingsland, og at alle eventuelle tap tas fra verdens fattigste gjennom å ta tapene over bistandsbudsjettet. Slik garantiordningen framstår nå er den langt fra god nok, og representerer ikke det lederskapet verden trenger i en krisesituasjon. Norge kan og bør gjøre mer, sier Høybråten.