Håp i ruinene
Etter fem år som Kirkens Nødhjelps landdirektør i Palestina takker Mads Frilander av. – Jeg er så stolt av at mine fantastiske kolleger og våre partnere, som med livet som innsats benytter selv det minste vindu til å hjelpe Gazas utbombede befolkning.
Varme måltider deles ut av vår partner Maan og frivillige i byen Deir El Balah i Gaza.
Ti måneder er gått siden Hamas’ terrorangrep den 7. oktober i fjor, og Israel
umiddelbart startet den massive bombingen av Gaza. Siden den gang er mer enn 38.000 palestinere drept og 87.000 mennesker skadet. Mer enn halvparten av Gazas bygninger og øvrig infrastruktur ligger fullstendig i ruiner.
– Ødeleggelsen av Gaza er på et nivå som sprenger alle skalaer, sier Mads Frilander. I fem år har den svært så erfarne hjelpearbeideren ledet arbeidet i et område som huser det som ofte omtales som verdens vanskeligste konflikt.
– Etter 17 år med israelsk blokade var Gaza fullstendig på felgen lenge før 7. oktober. Og nå er alt smadret, sier Frilander og tar en ørliten pause.
– Det er ekstremt. Det er bare så ekstremt.
En sann glede
Midt i dette infernoet har Frilander og hans team av kolleger fra Kirkens Nødhjælp og danske Folkekirkens Nødhjelp stått på sent og tidlig for å levere det som har vært mulig av hjelp til den utpinte befolkningen. Sammen med partnere har vi delt ut mat, vann, hygieneartikler og tepper. Vi har også bidratt med kontantoverføringer til de mest sårbare samt psykososial støtte til jenter og kvinner. Så snart det lar seg gjøre, vil vi videre drive folkeopplæring om faren for udetonerte eksplosiver og gi støtte til arbeidet mot kjønnsbasert vold.
– I en så ekstrem situasjon får vi på langt nær gjort så mye vi skulle ønske. Men det er et stort privilegie og en sann glede å lede et kontor med de beste hjelpearbeiderne jeg noensinne har møtt og jobbet med, sier Frilander. Etter å ha jobbet i
katastrofeområder og kriser over absolutt hele verden i mer enn 20 år ble han likevel raskt preget av det som møtte ham.
Vesten erkjenner ikke virkeligheten
– Selv med bakgrunn fra land som Syria, Somalia, Sør-Sudan og Sri Lanka var
det ingenting som kunne forberede meg på det jeg møtte i Palestina og Israel. En splittelse og konflikt som så til de grader sitter dypt i alle, sier Frilander og understreker at hans eget møte med Israels behandling av palestinerne var voldsomt. Helt uavhengig av krigen som har rast de siste månedene.
– Den alvorlige diskrimineringen og undertrykkelsen som palestinerne lever med hver eneste dag, er en åpenbar virkelighet som store deler av den vestlige verden ikke vil erkjenne. Og som bare har blitt verre de seneste årene, sier Frilander etter fem år med kone og barn i Øst-Jerusalem.
Jobber ufortrødent videre
FN omtalte de massive angrepene mot Gaza, og situasjonen for sivilbefolkningen, som «apokalyptiske» allerede før årsskiftet. Og rapportene landkontoret mottar hver eneste dag er lite annet enn grufulle. Hvordan makter så den danske
landdirektøren å holde det gående måned etter måned?
– Jeg har for lenge siden sluttet å se alle bildene av døde barn. Jeg klarer det bare ikke og får likevel den informasjonen jeg trenger. Det som utvilsomt gir meg mest, er mine hardt arbeidende og samvittighetsfulle kolleger. Som midt i all denne håpløsheten jobber like ufortrødent videre. På tross av frykt og all den forferdelige undertrykkelsen palestinerne opplever hver eneste dag. Det er en svært stor motivasjon for meg, sier Frilander og legger til at situasjonen for palestinere både i Gaza og på Vestbredden ser lite lys ut.
Fra vondt til verre
Den avtroppende sjefen understreker at det har vært gode år i et område og en
region med så mye spennende historie og kultur. Og så mange flotte mennesker. Samtidig har han opplevd det som tungt å være så tett på en situasjon som bare har gått fra vondt til verre.
– Situasjonen har blitt stadig verre for palestinerne og for sivilsamfunnet. Flere bosettinger, mer åpenlys rasisme og undertrykkelse av palestinere. Mindre rom for humanitære organisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner til å operere. Denne utviklingen er ekstremt godt dokumentert og klart i strid med internasjonale lover og demokratiske og menneskerettslige standarder.
Håpet må leve
På vei ut av en svært så krevende jobb, og i første omgang inn i en svært så etterlengtet sommerferie sammen med kone og barn, vil han ikke gi opp håpet.
– Helt ærlig er jeg ikke veldig optimistisk. Israel har all makt, og ødeleggelsen
av Gaza er så massiv at det uansett vil ta svært lang tid å komme tilbake til et slags liv. Og tilsvarende på Vestbredden øker bare volden og konfiskeringen av eiendommer og landområder.
– Samtidig, vi og andre aktører som hele tiden jobber for menneskers rett til et liv i verdighet og med like rettigheter, må bare fortsette å gjøre alt det vi kan. Alternativet er uakseptabelt. Og vi vet at ting faktisk kan bli bedre: 30 år etter avskaffelsen av apartheid og innføringen av demokrati i Sør-Afrika vet vi at forandring er mulig. Vi må aldri slutte å håpe.
Flere artikler fra dette magasinet
Støtt Kirkens Nødhjelp sitt arbeid
Din støtte går der behovet er størst