Vårt politiske arbeid
Verden er preget av økende økonomisk ulikhet, som bidrar til ustabilitet, konflikt og polarisering. Klimakrisen rammer de fattigste hardest. Kirkens Nødhjelp jobber med de grunnleggende årsakene til fattigdom og urettferdighet, og sammen med partnere gir de folk mulighet til å påvirke beslutninger og holde myndigheter og selskaper ansvarlige.
Hvordan vi jobber med økonomisk ulikhet
Kirkens Nødhjelp arbeider både for å utrydde fattigdom og for å redusere økonomisk ulikhet gjennom vårt påvirkningsarbeid. Den økonomiske ulikheten øker i de fleste land.
Økonomisk ulikhet hindrer økonomisk vekst, undergraver demokratiet og hindrer likestilling. Kirkens Nødhjelp arbeider for inkluderende vekst, progressiv beskatning, sosial beskyttelse og mot gjeldsinduserte innstramminger.
Kirkens Nødhjelp arbeider for at Norge skal fortsette å være en pådriver i globale prosesser som FfD-forhandlingene, gjelds- og skattespørsmål i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Som en trosbasert organisasjon er det et viktig mål å engasjere trosledere og valgkretser i disse temaene og på relevante arenaer.
PS har ansvaret for det globale påvirkningsarbeidet i Kirkens Nødhjelp og samarbeider med landkontorene når det er relevant og mulig. PS deltar jevnlig på det årlige FfD-forumet samt på vår- og årsmøtene til Verdensbanken og IMF.
Vårt mål
Reduksjon av økonomisk ulikhet krever en kombinasjon av ulike tiltak for å lykkes. Politisk arbeider vi for at den norske regjeringen skal ha redusert økonomisk ulikhet som et overordnet mål for norsk bistand. Vi jobber for globale skattereformer som vil gjøre det enklere for utviklingsland å beskatte multinasjonale selskaper og ekstremt høye formuer. I tillegg arbeider vi for en internasjonal gjeldshåndteringsmekanisme for å løse den voksende gjeldskrisen. Det er umulig for land i gjeldskrise å nå bærekraftsmålene og klimamålene.
Kirkens Nødhjelp har vært engasjert i FNs Finance for Development-prosess siden starten i 2002 og har arbeidet med skatt, bistand og gjeld.
Hvem vi samarbeider med
Kirkens Nødhjelp arbeider gjennom brede koalisjoner og samarbeider med Eurodad, Afrodad, Tax Justice Network (TJN), Global Coalition for Tax Justice og ACT Alliance. I det sørlige og østlige Afrika samarbeider vi med Oxfam og andre som bruker Commitment to reducing Inequality Index (CRI).
I Norge samarbeider vi blant annet med TJN, Debt Justice Norway og Forum for utvikling og miljø. Changemaker er fortsatt en viktig partner for oss i dette arbeidet.
Samarbeidspartnerne våre er organisert gjennom Afrodad og TJN Africa, samt i den regionale Stop the Bleeding-kampanjen.
Historikk
Kirkens Nødhjelp har en lang historie med arbeid for økonomisk rettferdighet. Kirkens Nødhjelp var en sentral aktør i kampen for internasjonal og norsk gjeldsslette under Jubilee 2000-kampanjen fra 1998-2006, og har fortsatt å arbeide for en gjeldsslettemekanisme og regler for ansvarlig utlån og låneopptak siden da. Kirkens Nødhjelp har også arbeidet for rettferdige handelsregler og for at bedrifter og investorer skal respektere menneskerettighetene. I 2010 begynte Kirkens Nødhjelp for alvor å jobbe med skatt, med fokus på åpenhet og regler for land-for-land-rapportering. I forkant av Addis Abeba-konferansen i 2015 kjempet Kirkens Nødhjelp for et globalt skatteorgan under FN, noe som ikke fikk flertall. Siden den gang har Kirkens Nødhjelp arbeidet for en skattekonvensjon i FN, og har argumentert for at en slik konvensjon vil sikre likeverdig representasjon for utviklingsland og må omfatte enhetsbeskatning samt beskatningens ABC (automatisk informasjonsutveksling, registre over reelt eierskap og land-for-land-rapportering).
Sammen med våre partnere har Kirkens Nødhjelp arbeidet mot skattemisbruk fra selskaper, særlig i gruvesektoren. I 2012 startet Kirkens Nødhjelp og våre partnere Alternative Mining Indaba (AMI), som har vokst til å bli den største samlingen for aktivister og sivilsamfunnsorganisasjoner om gruvedrift, skatt og miljø på kontinentet. I partnerprogrammene våre fokuserer vi fortsatt på selskapsbeskatning, men i økende grad på å knytte skatt til sosial beskyttelse.
Hvordan vi jobber med klimapolitikk
Kirkens Nødhjelp jobber for klimarettferdighet i Norge og globalt. Gjennom deltakelse i internasjonale og norske politiske prosesser bygger vi allianser med sivilsamfunnet, mobiliserer mennesker og gir politiske anbefalinger til beslutningstakere. Vi driver lobbyvirksomhet overfor den norske regjeringen, politiske partier på Stortinget og delegater fra ulike nasjoner i internasjonale forhandlinger. Våre politiske anbefalinger er basert på den nyeste forskningen og grundige analyser. Vi organiserer kampanjer i vårt økumeniske nettverk i Norge og globalt for å øke presset på våre politikere - for klimarettferdighet.
I Norge har Kirkens Nødhjelp engasjert seg i en lang rekke politiske prosesser for klimarettferdighet. Vi har deltatt i debatten om nasjonale utslippsmål, statsbudsjetter og nivået på klimafinansieringen, vi har oppfordret de politiske partiene til å være mer ambisiøse i sine politiske plattformer før nasjonale valg, og vi har kontinuerlig utfordret regjeringen til å implementere og følge opp sitt ansvar i henhold til Parisavtalen.
Kirkens Nødhjelp har i mange år vært den viktigste stemmen for økt klimafinansiering i det norske sivilsamfunnet. Vi har klart å få til en jevn økning i den norske klimafinansieringen de siste 10 årene. Den største seieren var da Støre-regjeringen i 2021 lovet å doble klimafinansieringen innen 2026, fra 7 til 14 milliarder kroner i året. Som en del av dette ville de tredoble finansieringen av klimatilpasning. Norge har fortsatt en vei å gå for å levere sin rettferdige andel av finansieringen, som er på 65 milliarder kroner årlig.
I 2023 bestilte Kirkens Nødhjelp, sammen med de fem andre store humanitære organisasjonene i Norge, en rapport fra en ekspertgruppe som vi satte sammen, Klimafinansieringsutvalget. Målet var å finne måter å mobilisere klimafinansiering på uten å legge press på bistandsbudsjettet. En av anbefalingene var en norsk grønn statsgaranti for å øke investeringene i klimaløsninger i de minst utviklede landene. Regjeringen foreslår dette i statsbudsjettet for 2024.
Vårt mål
Vårt mål er klimarettferdighet. Dette innebærer at de som er ansvarlige for klimakrisen tar sin rettferdige del av ansvaret for å løse problemet. Norge og andre forurensende nasjoner må svare på klimaendringene i tråd med vår rettferdige andel av Parisavtalen. Det betyr at vi må redusere utslippene drastisk her hjemme, samtidig som vi bidrar med betydelig økonomisk støtte til sårbare land som opplever de verste konsekvensene. Dette er en forpliktelse i henhold til Parisavtalen.
Ifølge en rapport utarbeidet av Stockholm Environment Institute på oppdrag fra Kirkens Nødhjelp, er Norges rettferdige andel av Parisavtalen:
- Redusere minst 53 % av utslippene innenlands innen 2030.
- Bidra med 65 milliarder kroner i året mellom 2020 og 2030 i klimafinansiering.
Dette er basert på Parisavtalens prinsipp om felles, men differensiert ansvar. Alle nasjoner er ansvarlige for å håndtere klimakrisen, men vi har ikke det samme ansvaret. Basert på våre historiske utslipp og vår finansielle kapasitet er industrilandene forpliktet til å gå foran.
Hvem vi samarbeider med
Sammen med våre partnere over hele verden i ACT Alliance deltar vi i internasjonale prosesser som FNs klimaforhandlinger, der vi påvirker delegatene til å arbeide for klimarettferdighet.
I Norge er vi tett knyttet til sivilsamfunnet og den bredere klimabevegelsen. Kirkene i Norge er de viktigste partnerne når det gjelder å mobilisere folk til klimahandling. Gjennom Fasteaksjonen og andre politiske kampanjer mobiliserer vi vårt økumeniske nettverk for en rettferdig verden.
Historikk
Klimarettferdighet har lenge vært et mål for Kirkens Nødhjelps påvirkningsarbeid. Sammen med vårt trosbaserte nettverk over hele verden arbeidet vi for en rettferdig Parisavtale. I Paris i 2015 ble 1,8 millioner underskrifter overlevert til FNs klimasjef Christiana Figueres. Nesten to millioner mennesker over hele verden, der Kirkens Nødhjelp og ACT Alliance arbeider, krevde klimarettferdighet.
Men kampen er ikke over. Paris-avtalen er en nedenfra-og-opp-avtale som gir regjeringer stort rom for å identifisere nasjonale ambisjoner og ansvar i det globale klimaarbeidet. Behovet for å fortsette kampen for klimaambisjoner vil være der i mange år fremover.
Resultater
Kirkens Nødhjelp har i mange år vært den viktigste stemmen for økt klimafinansiering i det norske sivilsamfunnet. Vi har klart å få til en jevn økning i den norske klimafinansieringen de siste 10 årene. Den største seieren var da Støre-regjeringen i 2021 lovet å doble klimafinansieringen innen 2026, fra 7 til 14 milliarder kroner i året. Som en del av dette ville de tredoble finansieringen av klimatilpasning. Norge har fortsatt en vei å gå for å levere sin rettferdige andel av finansieringen, som er på 65 milliarder kroner årlig.
I 2020 besluttet Norge å styrke sitt klimamål for 2030 under Parisavtalen fra 40 % til 55 %. Etter å ha kjempet for minst 53 % i årevis, var dette en stor seier for Kirkens Nødhjelp. Kirkens Nødhjelps rapport "Norway's Fair Share of Meeting the Paris Agreement" ble et viktig referansepunkt for politikere, media og det bredere sivilsamfunnet i arbeidet for et sterkere mål. Etter pressekonferansen der det nye målet ble lansert, takket to statsråder fra regjeringen Kirkens Nødhjelp for innsatsen for et sterkt klimamål.
Hvordan vi jobber med global skattepolitikk
I dag mangler verden en global konvensjon for å stoppe skattemisbruk. Vi må fylle dette hullet med en juridisk bindende FN-skattekonvensjon som forhandles frem av FNs medlemmer på like fot. Konvensjonen må inneholde mekanismer som sikrer at skatten betales der verdiene skapes.
Kirkens Nødhjelp jobber både nasjonalt og internasjonalt for å få til en skattekonvensjon i FN. Vi driver lobbyvirksomhet for å påvirke den norske regjeringen og FNs generalforsamling, vi når ut til media, vi driver kampanjer i sosiale medier og lager kommunikasjonsmateriell til vårt grasrotnettverk.
Hvem vi samarbeider med
I 2023 initierte Kirkens Nødhjelp et nytt praksisfellesskap under ACT med mål om å styrke koordineringen for en FN-skattekonvensjon i det internasjonale økumeniske nettverket. Medlemmene i praksisfellesskapet er diakonale organisasjoner og kirkeforbund i Europa og Afrika, men vi jobber for å rekruttere medlemmer fra alle kontinenter.
I Norge er vi en del av et nettverk av sivilsamfunnsorganisasjoner som koordinerer arbeidet for en skattekonvensjon med månedlige møter.
Historikk
Arbeidet for en skattekonvensjon er en del av en mye bredere kamp for skatterettferdighet som går langt tilbake i tid, men selve ideen om en skattekonvensjon er relativt ny. I rapporten The State of Tax Justice 2020 fra Tax Justice Network ble kravet om en egen konvensjon, kanskje for første gang, formulert som en "FNs skattekonvensjon". Ekspertpanelet FACTI publiserte sin rapport i 2021 og konkluderte med at det er behov for en FN-skattekonvensjon. Etter denne rapporten trappet Kirkens Nødhjelp opp kampanjen for en slik konvensjon.
I 2022 la de 54 medlemmene i Afrikagruppen frem en resolusjon om "Promotion of inclusive and effective tax cooperation at the United Nations". Resolusjonen ble enstemmig vedtatt. I juli 2023 fulgte de latinamerikanske landene opp og etablerte Regional Tax Cooperation Platform for Latin America and the Caribbean. I august 2023 publiserte FNs generalsekretær, på oppdrag fra medlemslandene, en skatterapport som grunnlag for videre diskusjoner under FNs 78. generalforsamling. Forhandlingene om en FN-skattekonvensjon har ikke startet, men det er et økende momentum for at det skal skje.
I Norge
En viktig del av Kirkens Nødhjelps arbeid med FNs skattekonvensjon er å samarbeide med, påvirke og eventuelt kritisere den norske regjeringen. Vi driver også lobbyvirksomhet overfor partier og stortingsrepresentanter. Mediekontakt og kampanjer er også en viktig del av arbeidet.
Globalt
En viktig del av Kirkens Nødhjelps arbeid for en skattekonvensjon er samarbeidet med partnere i flere afrikanske land og det globale økumeniske nettverket. Sammen har vi arrangert arrangementer om en FN-skattekonvensjon på Alternative Mining Indaba i Cape Town, på generalforsamlingen til Det luteranske verdensforbund og på generalforsamlingen til Kirkenes verdensråd, og vi har arrangert flere kurs om temaet sammen.
I 2023 deltok Kirkens Nødhjelp på FNs generalforsamling for å kjempe for en skattekonvensjon - vi organiserte lobbymøter og distribuerte kampanjemateriell sammen med partnere og allierte i det internasjonale nettverket. Vi deltok i det internasjonale sivilsamfunnsnettverket med sikte på å holde resolusjonsteksten fra den afrikanske gruppen så sterk som mulig under forhandlingene i FNs generalforsamling.
Hvordan vi jobber for å oppnå 1 prosent av BNI til bistand
Målet om 1 % av BNI til bistand er et symbolsk mål med lange tradisjoner i Norge. Det siste tiåret har målet vært et av hovedtemaene i mange budsjettforhandlinger mellom regjeringspartiene og budsjettpartnerne. De siste ti årene har det vedtatte bistandsbudsjettet ligget på rundt 1 % av BNI. I desember 2016 ble målet også "formalisert" i en historisk avtale mellom venstre- og sentrumspartiene på Stortinget. Den sittende regjeringen inkluderte også målet i sin regjeringserklæring.
I løpet av de siste årene har det å sikre minst 1 % av BNI til det norske bistandsbudsjettet årlig vært en del av vårt viktigste politikk- og påvirkningsarbeid i Norge. Kirkens Nødhjelp skriver innspill og deltar på høringer i Stortinget under budsjettforhandlingene. I tillegg inviterer vi oss selv, sammen med andre humanitære organisasjoner, til å møte de politiske partiene på Stortinget for å påvirke forhandlingene.
I tillegg jobber vi for å sikre at regjeringen følger opp sine forpliktelser i henhold til Parisavtalen og sørger for at den nødvendige økningen i klimafinansiering kommer i tillegg til bistandsbudsjettet på 1 %. De siste årene har det vært en økende global trend at klimafinansiering spiser av bistandsbudsjettene.
I tillegg går mer enn 3,7 milliarder kroner av bistandsbudsjettet i Norge til mottak av flyktninger i Norge. Dette er en bevilgning som ikke bør tas fra sårt tiltrengt humanitær innsats og utviklingshjelp.
Hvem vi samarbeider med
I Norge er vi en del av et nettverk av de seks største humanitære organisasjonene i Norge, i tillegg til temabaserte samarbeid med andre organisasjoner. Å sikre minst 1 % av BNI til det norske bistandsbudsjettet årlig har vært et av fokusområdene for disse samarbeidene de siste årene.