Unfortunately, this page is not translated to English

You can continue in Norwegian or go to the English frontpage.

Programrammeverk 2020–2030

Ulikhet

For å bekjempe fattigdom må avstanden mellom rik og fattig gjøres mindre. For å redusere ulikhet kjemper Kirkens Nødhjelp og partnere for økt finansiering av målene for bærekraftig utvikling og allmenn sosial sikkerhet.

mennesker som demonstrerer

I 2023 mobiliserte vi

35.000

mennesker i kampen for rettferdig forvaltning av ressurser.

I 2023 hjalp vi over

16.500

mennesker med opplæring i sine rettigheter.

Kirkens Nødhjelp kjemper mot korrupsjon og ulovlige finansstrømmer og holder ansvarshavere ansvarlig for å sikre at offentlige ressurser fordeles på nytt på en rettferdig måte. Kirkens Nødhjelp og partnere mobiliserer rettighetshavere, styrker sivilsamfunnets evne til å påvirke beslutninger og engasjerer trosaktører som ambassadører for å bekjempe ulikhet og å holde ansvarshavere ansvarlig.

Relaterte bærekraftsmål

Ulikhetene har nådd et ekstremt høyt nivå globalt og fortsetter å stige. Selv om millioner av mennesker har kommet seg ut av fattigdom de siste tiårene, går fortsatt en av ni sulten til sengs.

  • De 22 rikeste mennene i verden er rikere enn alle kvinnene i Afrika.
  • Verdens rikeste 1 prosent er mer enn to ganger rikere enn 6,9 milliarder mennesker.
  • Det finnes 2 153 dollarmilliardærer i verden, med mer formue enn 4,6 milliarder mennesker til sammen.

Ulikhet har en mengde negative konsekvenser, blant annet at store deler av befolkningen utelukkes fra alminnelige goder og tjenester som kan sikre deres fundamentale rettigheter, utvikling og velferd. Ifølge Verdens økonomiske forum er stigende ulikheter i inntekt og formue en av de viktigste trendene som avgjør global utvikling. Det vil bli umulig å møte de bærekraftige utviklingsmålene om å eliminere fattigdom uten å redusere ulikhetene.

Det er mangel på rettferdig fordeling av ressurser både globalt og i de landene der Kirkens Nødhjelp arbeider. I et globalt perspektiv går nettoflyten av ressurser fra fattige til rike land. Mye av dette skyldes ulovlig kapitalflukt og utilstrekkelig beskatning av utenlandske selskaper på grunn av utdaterte internasjonale beskatningssystemer. Høye nivåer av korrupsjon sammen med mangel på deltakende og ansvarlig ledelse hindrer også rettferdig fordeling av ressursene. På et globalt nivå undergraver mangelen på tilstrekkelig finansiering av de bærekraftige utviklingsmålene og globale tiltak for å bekjempe ulovlig finansstrøm verdens innsats for å la ingen stå igjen.

Råvareproduksjon bidrar i stor grad til innenlandsk ressursmobilisering, men samfunnene som lever i gruveområder, opplever lite annet enn alvorlige konsekvenser av gruvedriften, som tvangsflytting, tap av levebrød og mangel på erstatning. Rettighetshavere har ikke informasjonen, stemmen eller de praktiske strategiene de trenger for å gripe inn og påvirke styringen av offentlige ressurser. Fraværet av drøfting med den berørte befolkningen hemmer realiseringen av samfunnsrettigheter. Utilstrekkelige retningslinjer og dårlig gjennomføring og kontroll av eksisterende juridiske rammeverk er hindringer for effektiv og rettferdig styring av råvareindustrien.

Kirkens Nødhjelps respons

Målet med programmet om ulikhet er rettferdig finansiering og omfordeling av ressurser. For å nå dette målet vil Kirkens Nødhjelp og partnere

  • påvirke ansvarshavere til å øke finansiering til utgifter for å redusere fattigdom og ulikhet
  • mobilisere samfunn til å oppnå rettferdig ressursledelse

Kirkens Nødhjelps partnere får støtte i å kjempe for økt sosialt forbruk og progressiv beskatning for å sikre at innenlandske ressurser blir omfordelt på en måte som reduserer fattigdom og ulikhet. Kirkens Nødhjelp og partnere mobiliserer rettighetshavere til å holde ansvarshavere ansvarlig og engasjere trosaktører som ambassadører for redusert økonomisk ulikhet.

Beslutningspåvirkning

Programmet om ulikhet konsentrerer seg om beslutningspåvirkning. Kirkens Nødhjelp og partnere kjemper for at naturressurser skal gagne innbyggere, og for at offentlige planer og budsjetter skal redusere fattigdom. Rettighetshavere gis støtte til å holde myndigheter og gruvedriftsselskaper ansvarlig. Lokalsamfunnets mobilisering og rettighetskamp støttes av koordinert beslutningspåvirkning ved nasjonale, regionale og internasjonale nivåer. Kirkens Nødhjelp gjør det mulig for trosaktører og unge å gjennomføre representativ og koordinert beslutningspåvirkning ved alle de tidligere nevnte nivåene og arbeider strategisk med å styrke og opprette sterke og innflytelsesrike sivilsamfunnsallianser. Myndigheter utfordres til å øke sosiale utgifter til offentlige tjenester som utdanning, helse og sosial sikkerhet. Nasjonale myndigheter og internasjonale beslutningsorganer er også mål for beslutningspåvirkning om skatterettferdighet ved nasjonale og internasjonale nivåer og påvirkes til å øke beskatningen av selskaper og de rikeste enkeltmenneskene for å sikre finansiering av offentlige tjenester og omfordeling av ressurser i samfunnet.

Samarbeid med trosaktører og sivilsamfunnet

Kirkens Nødhjelp arbeider strategisk med sine partnere og andre trosbaserte organisasjoner for å mobilisere lokale samfunn, trossamfunn og unge til å skape et sterkt offentlig krav om rettferdig ressursledelse, skatterettferdighet, finansiering av sosial sikkerhet og bekjempelse av korrupsjon. Trosaktører har historisk sett stått, og fortsetter å stå, i forgrunnen for å sikre sosiale tjenester og støtte til dem som lever i de sosioøkonomiske ytterkantene av samfunnet. Gjennom dette programmet støtter ikke Kirkens Nødhjelp gjennomføringen av sosiale tjenester direkte, men inntar heller en rettighetsbasert tilnærming til å støtte sine partneres kamp for å holde makthavere ansvarlig for å sørge for sosial sikkerhet.

Med mer enn ti års erfaring fra programmer innen samfunnsøkonomisk rettferdighet har Kirkens Nødhjelp og partnere oppnådd innflytelsesrike posisjoner i sektoren. Den panafrikanske sivilsamfunnsplattformen Alternative Mining Indaba (AMI) ble skapt av Kirkens Nødhjelp og partnere for rundt ti år siden. Den sørger for en unik inngangsport til lokale, nasjonale og afrikanske regionale nivåer for å mobilisere samfunn til rettferdig ressursledelse og å kjempe for skatterettferdighet og redusere ulikhet. Denne plattformen bringer et bredt spekter av sivilsamfunnsaktører sammen, og AMI-plattformer med en rekke deltakere har per 2020 blitt arrangert i 14 afrikanske land.

 

mennesker som demonstrerer

Resultater

I 2010 startet Kirkens Nødhjelp Sør-Afrika og partnere en sivilsamfunnsplattform ved navn Alternative Mining Indaba (AMI), som nå har fått fotfeste i 14 afrikanske land, mobilisert tusenvis av rettighetsholdere og påvirket gruveselskaper, nasjonale lovgivninger og gruvedriftspolitikk på hele det afrikanske kontinentet.

AMI har blitt en godt kjent aktør i gruvedriftssektoren og har påvirket gruveselskaper til å endre sine praksiser, tatt del i å utvikle Den afrikanske unions første rammeverk for mineralpolitikk i Afrika («African Mineral Governance Framework») og engasjert ansvarshavere på høyeste nivå. AMI-plattformer arrangeres som en trygg plass der samfunn som er berørt av gruvedrift, kan samhandle, legge strategier og holde makthavere ansvarlig for rettferdig gruvedriftspolitikk og -praksis. Ut fra AMIs retningslinjer blir man enig om anbefalinger som igjen blir levert til ansvarshaverne, og det gjør dialogen mellom rettighetshaverne og ansvarshaverne enklere.

Zambia i 2018 økte nasjonale budsjetter og planer bevilgningen til sosiale sektorer som er viktige for å redusere fattigdom, i samsvar med innspill fra Kirkens Nødhjelps partnere. Det nasjonale budsjettet for 2019 økte bevilgningen til utdanning med 15,6 prosent, og bevilgningen til helse økte med 20,9 prosent.

Kirkens Nødhjelps partner, Mosambiks kristne råd (CCM), har bistått lokale samfunn nær et gruvedriftsområde i provinsen Cabo Del Gado, der det ble funnet rubiner for et tiår siden. De lokale samfunnene har opplevd brudd på menneskerettighetene, som fysisk vold, seksuelle overgrep, ulovlige arrestasjoner og til og med drap.

Gjennom deres interkonfesjonelle komité hjalp Kirkens Nødhjelps partner til i prosessen med å dokumentere menneskerettighetsbruddene og økte den lokale «Artisinal Miners’ Committee» sin evne til å kreve at gruvedriftsselskapet overholdt internasjonale menneskerettighetsstandarder. De etablerte et samarbeid med statsadvokaten, og i 2018 tok advokatene Leigh Day fra Storbritannia opp saken og oppnådde et forlik verdt 4,5 millioner pund på vegne av det berørte samfunnet. Advokatene sa at arbeidet som Kirkens Nødhjelps partner hadde gjort, var avgjørende for at de oppnådde forliket.

Malawi var «the Mines and Minerals Bill» fra 1981 utdatert, og i 2013 begynte Kirkens Nødhjelp og partnere å foreslå en revisjon. Vi brukte massemedier, engasjerte og styrket sivilsamfunnsallianser og drev lobbyvirksomhet mot statstjenestemenn for å påvirke revisjonsprosessen av «the Mines and Minerals Bill». Sent i 2018 ble det etterlengtede lovforslaget vedtatt, og flere av forslagene til Kirkens Nødhjelp og partnere var inkludert, for eksempel samfunnenes rett til å forhandle fram juridisk bindende samfunnsavtaler med investorer.

Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) er et verktøy som Kirkens Nødhjelps partnere har brukt for å kreve større åpenhet i ledelsen av råvareindustrien, og for å sikre at ansvarshavere, for eksempel myndigheter, viser større åpenhet i styringen av offentlige ressurser. Kirkens Nødhjelps partnere tar del i flerdeltakergrupper i TanzaniaZambia og Malawi, men Zimbabwe er ikke et EITI-medlem. Men Kirkens Nødhjelps partner ZELA drev lobbyvirksomhet mot myndighetene, og finansdepartementet ville ha et skriftlig innspill – noe som dukket opp ord for ord i nasjonalbudsjettet for 2019.