What Would Jesus Do?

Armbåndet var – og er – en identitetsmarkør. «What Would Jesus Do?» Hva ville Jesus gjort? Spørsmålet kunne ikke vært mer dagsaktuelt og relevant i en tid hvor klimakrise og krigshandlinger preger nyhetsbildet og tar oppmerksomheten. Hva ville Jesus gjort?

Jesusfortellingene i evangeliene beskriver det ene møtet etter det andre hvor Jesus ser den enkelte som lider, lar seg berøre og griper inn. «What Would Jesus Do?» Spørsmålet er både krevende og givende. Det utfordrer mitt blikk. Hvor skal jeg se? Se på Jesus. WWJD gjengis også som «Walk With Jesus Daily». Gå sammen med ham. Løfte blikket fra meg selv og over på ham. Da skjer det noe. Blikket utvides.

Vi har en Gud som ser, som hører og kjenner smerten. Vårt oppdrag, vårt kall, er å være hans forlengede arm inn i vår tid.

Ved å løfte blikket bort fra oss selv blir det mulig å se den andre. Medmennesker som lider, angår oss. Kampen for rettferdighet innebærer å stille seg ved siden. Ikke som passiv tilskuer, men i aktivt engasjement. Paulus skriver i Romerbrevet: «Still dere selv til tjeneste for Gud, som våpen for det som er rett.» Ved å flytte oppmerksomheten fra oss selv og til Gud i bønn får vi styrke til å se – og kraft til å gjøre noe med det vi ser. Bibelen kaller det «en tro som er virksom i kjærlighet».

Den kjærligheten har mange uttrykksformer. Fasteaksjonen hadde overskriften «Håp i en dråpe vann». Håp fordi vann gir liv. Kirkens Nødhjelp har i årtier arbeidet i Sudan. Før krigshandlingene brøt ut igjen, var jeg i flyktningleiren i Darfur. Der møtte jeg håpet ved en brønn. Fra sted til sted rundt i leiren så jeg håpet bli til virkelighet. Jeg så at det nyttet.

Mange hadde fått håp for framtida fordi de hadde fått rent vann. Vann til å drikke. Vann til å vanne jorda for å dyrke mat. Vann til rengjøring og forebygging av sykdom. Kjøkkenhagen stod og bugnet med alt som var vokst fram. Det ga både næring og avkastning til videre utvikling.

Jeg fikk være med inn i ei stråhytte som ga ly for sola. Der satt 11 kvinner med pengeskrinet mellom seg. Samtalen var ivrig. De planla hvordan de i fellesskap kunne forvalte inntektene fra kjøkkenhagen, hjelpe hverandre videre og gi barna sine en framtid.

Jeg møtte også tre andre kvinner. På en benk i skyggen satt det ei som skulle bli bestemor og ei som skulle bli tante. De hadde båret med seg kanner med vann fra brønnen til fødestua for at hun som skulle føde, kunne få det så rent og trygt som mulig. Noen minutter etter fødselen fikk jeg gå inn i fødestua og møte henne som nettopp var blitt mor, og det nyfødte barnet.

Det er ofte sagt at kirka er verdens største håpsbevegelse. WWJD. Vår store gave er at vi har fått oppgaven med å spre håp. Oppdraget med å bringe medmennesker håp. I fellesskapet i Kirkens Nødhjelp gjør vi det.