Slik har krigene forandret seg

– Er det flere kriger nå enn tidligere?

– Ja, det har vært en betydelig forverring særlig det siste tiåret. Vi så etter slutten av den kalde krigen, i 1991, at ting gikk i riktig retning. Det var færre nye kriger, og det var flere kriger som ble avsluttet. Det vedvarte godt inn på 2000-tallet, men de siste 10–15 årene har vi sett en betydelig forverring.

– Hvor mange land har en væpnet konflikt i dag?
– Vi teller kriger, konflikter og hvor mange land det er, og hos oss opererer vi med tallet 38 land som hadde en konflikt i 2022. Men noen av de landene hadde flere konflikter, så i utgangspunktet teller vi 55 konflikter. En konflikt er definert som en uenighet mellom en regjering og en organisert gruppe, hvor det dør minst 25 personer i væpnede handlinger i løpet av ett år.

– Har krigene forandret seg de siste tiårene?

– Ja, de har det. Det er mange som tror at det tidligere var veldig mange konflik- ter mellom stater og få konflikter internt i land. Det er ikke helt riktig. Men det var mange flere internasjonale konflikter, altså konflikter mellom land, frem til mid- ten av 1970-tallet. Mange av disse konflik- tene var kolonikriger, og en del var kriger mellom land.

Men etter slutten på den kalde krigen har vi sett veldig få internasjonale konflikter. Så har det blusset litt opp, og Russlands fullskalakrig mot Ukraina er et eksempel på det. Det mange frykter nå, er at vi er på vei inn i en ny æra der det ikke er borgerkrigene som dominerer, men der det faktisk er kriger mellom land, som ofte har mye større konsekvenser, som blir det dominerende.

– Har du noen eksempler på lyspunkter de siste ti årene?
– Ja, går vi ti år tilbake, er vel det største lyspunktet fredsprosessen i Colombia, som resulterte i en avtale i 2016. Presi- dent Santos ble hedret med Nobels fred- spris for det. Så betyr ikke det at alt er fryd og gammen i Colombia, men det er definitivt mye, mye bedre enn det var.

Og så er det jo også noen konflikter som har vært veldig alvorlige, der i hvert fall de daglige konsekvensene for sivilbefolkningen ikke lenger er det de har vært. Syria var en konflikt som for bare få år siden var den dødeligste konflikten i verden: Enorme skadetall, enorme antall døde. Det samme med Jemen. Dette er fortsatt fastlåste konflikter; det har ikke vært noen politisk løsning, men jeg tror nok at det for sivilbefolkningen tross alt er en betydelig fremgang at krigshandlingene i stor grad har stilnet.

– Pleier kriger å dø ut av seg selv?

– Det er bare en begrenset andel av verdens konflikter som løses gjennom fremforhandlede avtaler, og så er det noen kriger som fisler ut; partene mister energi. Så er det også en del kriger som rett og slett ender i at den ene parten vinner en blank seier. Så kriger kan ende på mange måter. Men det vi er opptatt av, er hvilke typer løsninger som gir en mest bærekraftig fred; hvor er det minst risiko for at krigen blusser opp igjen?

Eksperten forklarer